Bilder fra skog og mark, fjell og hav, kulturlandskapet er heller ikke å forakte, og for ikke å snakke om kysten vår, bland årstidene oppe i dette med hundrevis av fugle- og dyrearter, samt snø, is, planter, geologi, insekter, krypdyr og innsjøer og våtmark, vann og bekker, vidder og tundra, taigaskog og edelløvtrær, elver og fosser, myrer og og og og ..., som du skjønner - uuttømmelige kilder for en fotograf!

27. september 2011

Rød rødrev i rød soloppgang


Rød rødrev i rød soloppgang. Ja vel - gul soloppgang da, men reven var i hvert fall rustrød som en rødrev skal være. Her står den vaktsom i motlysets glød og undrer hva det er som knatrer der borte. To tre klikk, og reven var over alle hauger. Ville rever er ikke lett å få fanget på en bildebrikke, hardt jaktet som de er gjennom tusenvis av år. Sky og vaktsom i hele sin framtreden. Tidlig på sommeren og noen uker utover kan vi være heldige å få nærkontakt med rimelig tillitsfulle rever. Dette er som regel ungrever som ennå ikke har utviklet sin naturlige skyhet for oss mennesker, og lar oss få se disse flotte dyra i andre situasjoner enn på vill flukt inn i nærmeste skjulested. Selv om vi har, og etterstreber rødreven har den vist utrolig tilpasningsdyktighet. I dag finner du rødreven i så å si alle habitat. Fra de store byene til høyt til fjells, hvor den dessverre ofte fortrenger sin mindre slektning fjellreven. Uansett - er det en art som kan sies å være en ekte opportunist, så må det være rødreven.

4. september 2011

Flyktige fotspor


Flyktige fotspor.

Hva som er et godt fuglebilde vil jo alltid være subjektivt. Noen liker klare og skarpe artsbilder, som er dokumentariske. Andre skaper abstrakte bilder, som klart ligger i den kunstneriske delen av skalaen. Selv har jeg hatt en forkjærlighet for fugler i miljø, uten at artsspesifikke detaljer nødvendigvis har vært så påtrengende. Hvor dette bildet skal plasseres er vel ikke så nøye, men artsdokumentarisk er det i alle fall ikke. Mer en fuglequiz kanskje. Et situasjonsbilde definitivt,
hvor 1/800 dels sekund av morgenen den 1. mai har blitt frosset for alltid.

Det er funnet fossile fotavtrykk som er hundrevis av millioner år gamle, andre lever en sommer i mudderet langs myrtjernet. Disse fotavtrykkene er av den flyktige sorten, helt bokstavelig. Etter noen sekunder kunne ingen se sporene etter kvinandhannen. Likevel ble de denne morgenen foreviget gjennom tusen millimeter med glass. Skarpt nok i motlyset da 1600 ISO var valgt. Det mest imponerende var likevel at fotografen kom seg opp før klokka fire denne maimorgenen.

Hadde det vært bedre med hele fuglen? Kan vi si at dette er nesten - eller? Kan en historie bli fortalt uten at alt sies? Jeg har ikke alle svarene, men overlater til betrakteren selv å fundere på bildets komposisjon.

Det er mye snakk om fotspor som et mål for miljøbelastning i klimadebatten. - Hva er ditt fotavtrykk, spørres det om, og det er betimelig det. Så får vi håpe at også menneskers fotavtrykk en dag er like lette for miljøet som andas hurtig forgjengelige fotspor.