Bilder fra skog og mark, fjell og hav, kulturlandskapet er heller ikke å forakte, og for ikke å snakke om kysten vår, bland årstidene oppe i dette med hundrevis av fugle- og dyrearter, samt snø, is, planter, geologi, insekter, krypdyr og innsjøer og våtmark, vann og bekker, vidder og tundra, taigaskog og edelløvtrær, elver og fosser, myrer og og og og ..., som du skjønner - uuttømmelige kilder for en fotograf!

23. april 2012

Så flisa fyker!



Byggmester Bob eller snekker Andersen – det er fristende å tenke på slike figurer når man ser den iherdige svartspetten som bygger bo for seg og sine. I løpet av en tre ukers tid har den sammen med maken lagd ferdig sitt reirhull i ospa. Det er fascinerende å se hvor fort det egentlig går. Mens den henger på utsiden og hakker, går det ikke så fort. Den er sky, og meget oppmerksom på omgivelsene. Hakker ikke mer enn en fem seks hakk, før den trekker hodet ut fra hullet, og vaktsomt speider omkring seg. Når den derimot omsider kan hakke innefra selve hullet, går det mye raskere. Sikkert en centimeter i timen tenker jeg. Det rare er at det nesten ikke høres ut som den hakker spesielt hardt. Bare noen myke, og egentlig svake hakkelyder høres. Men ikke lenge etterpå dukker den opp med nebbet fullt av spon, som den med et lynsnart nikk med hodet hiver ut fra hullet. Ikke lett å fange bevegelsen, før hodet er tilbake til utgangspunktet, mens treflisene fyker ut i lufta. Om ikke lenge opphører byggeaktiviteten, og svartspetten ligger på egg. Da er det rolig en stakket stund, før ungemas får foreldrene til å gå i skytteltrafikk noen uker, mens skrikende og tiggende unger krever sitt.