Vi er

Sølv- eller gullvier, det er opp til øyet som ser. I fantasiens fotografiske verden kan vi skape det vi vil. En gang i blant er det bare så innmari herlig å bare dra til. Tittelen ”Vi er” henspeiler til vier, som er utgangspunktet for bildet, men vi er, eller ønsker å være noe mer enn bare en knipser av naturbilder. Bilder er det mange av, mange meget gode også, likevel er det ikke ofte vi lar oss blende eller fascinere av et bilde. Vi strever etter å finne vår egen stil. Noen lykkes, de fleste derimot blir en i mengden av mange andre, som viser uinspirerende bilder vi har sett så alt for mange ganger før. Undertegnende likeså. Jeg kan selvsagt forsvare meg med at dette prioriteres ikke, eller at jeg ikke har tid til fordypning – eller andre mer eller mindre troverdige unnskyldninger. Sannheten er nok en annen. Noen få har det, de fleste ikke. Har hva? Jo evnen til å skape, eller ta gode bilder som engasjerer, overrasker, rører eller vekker betrakteren med sin originalitet eller kraft. Jeg har mine favoritter som klarer dette, en håndfull naturfotografer jeg stadig søker tilbake til, og som gir meg voldsom inspirasjon. Inspirasjon er en ting, å prøve å etterape eller kopiere blir bare parodisk. Følelsen av å være en etterdilter blir overhengende – det har jeg opplevd mange ganger. Så oppfordringen blir å gakke ut for å finne sin egen stil, prøve å tilføre sine bilder den lille touchen som skiller akkurat dine bilder fra den gemene hop. Enkelt - nei så absolutt ikke!

Femme fatale

Om denne vakre kvinnelige polarsvømmesnipa er umoralsk og bruker sin seksualitet for å lure sin elsker vet jeg lite om. Likevel kan det se slik ut, nærmere en femme fatale innen fugleverdenen kommer vi ikke, i alle fall er likestillingen hos noen av snipeartene kommet langt – veldig langt!

For det første er det hunnene som har de vakreste tegningene og den flotteste fjærdrakten. Se bare på bildet. Gubben er noe gråere i uttrykket. Både boltit og svømmesniper er det vi kaller polyandrisk. Det betyr at hun parer seg med flere hanner, etter å ha kurtisert den ene etter den andre. Etter paringen er de sammen noen få dager, før hun legger sine egg. Deretter finner hun en ny fyr, som hun også legger egg for. Men ikke nok med det, etter egglegginga drar hun sin vei, hun treffer sine venninner og drar til Syden. Her leves de glade dager, mens gubbene ligger oppe i det kalde nord og ruger ut eggene. Her må de fostre opp ungene og være alene om ungepass til langt utpå høsten, før de kan komme etter kona som koser seg ved bredden av Det arabiske hav.