Kun en svart stripe røper at det er noe levende der borte i snøføyka. Ikke er det mye lyd å høre heller, rypene har nok med å skaffe seg tilstrekkelig næring. De lever under karrige forhold gjennom vinteren. Men helt lydløs er de ikke, selv om det latinske navnet ”muta” skulle tilsi akkurat det. Som små uskyldige engler beveger flokken seg rastløs rundt på jakt etter noe spiselig. Ikke skjønner jeg hvordan de overlever, men det gjør de utrolig nok. Det er fascinerende når du kommer nære nok, å se himmelhvelvingen speile seg i dypsvarte rypeøyne. Himmel og engler, ja det er noe guddommelig rent og vakkert med disse kvite runde fjærballene som vandrer der oppe i fjellheimen – landet nærmest himmelen!
Flott bilde, Tore! Helt utrolig at disse fjærballene klarer å overleve der oppe i snøstorm og kulde. Posituren og utsnittet du har valgt gjør bildet mer spennende enn et ordinært artsbilde. Selv har jeg gjort noe lignende med en annen hønsefugl, på orreleik for snart hundre år siden:
SvarSletthttp://www.naturfotograf.no/blog/big.asp?img=natur/1000099356-orre-big
/Dag
Fint utsnitt av rypa. Helt uttrolig hvordan de kan overleve under vinterens harde forhold.
SvarSlettFlott bilde og god beskrivelse, Tore. Gir oss amatører et bedre innblikk. Ha en fin fotouke.
Anderledes og stilrent portrett av en fasinerende fugl. Rypene er betydelig tøffere enn oss ynkelige mennesker! Terje O.
SvarSlettHei!
SvarSlettFlott tekst og flott portrett av rypa.
Første gang jeg besøker bloggen din,
og er imponert over dine mange nydelige bilder.
Er ikke siste gang jeg vil besøke denne, for å si det sånn!
Mvh.Halvor K