Bjørkas hvite stammer har ofte fasinert meg. Den kan ha så mange uttrykksformer, som denne blindeskriften viser. Fra å være en høyt skattet naturressurs, som hadde et uttall bruksområder, er neveren snart blitt redusert til kun å interessere naturfotografer. Tiden med bruk som brensel, taktekking, skreppe (ryggsekk), kopper, lauper og esker, sko, snøbriller, etc, er definitivt forbi. I alle fall i stor skala. Det er for øvrig noe nordisk over bjørka, som stort sett danner skoggrensa hos oss. Mitt inntrykk er at jo lenger sør en kommer, jo hvitere blir bjørkestammen, hva nå det kan skyldes. Teksten på bjørkeleggen er det sannsynligvis huldrefolket som har skrevet. Kanskje en forelsket hulder, som ei midtsommernatt har risset noen ord om sin hjertes utkårede. Bare fåglorna vet, så sky som huldrefolket er. Til informasjon så betyr uttrykket ”bare næver”, i alle fall på trøndersk - bare tull.
