Det var vel tidligere statsminister Per Borten som satte hesjestaurene på kartet, da han skulle skildre hvordan det var å være statsminister i samlingsregjeringa
"Bortenregjeringa", - Det har vore som å bera staur, sa han. Og bare den som har prøvd, vet hvor vanskelig det kan være. Staurene sprik lett til alle kanter, og blir etterhvert umulig å hanskes med.
I dag er det vel knapt en ungdom som har vært med på hesjing, moderne traktoregg har tatt over graskonserveringa, og bra er kanskje det? Jeg savner lukta av nyslått gras, felleskapet og det sosiale. Men det var jo også slitsomt, når uendelige hesjerader skulle fylles med gras, og regnet silte ned.
Tidene endrer seg, mekaniseringa og kravet til effektiv drift har gjort det mindre vanlig med hesjer. Som landskapsfotograf savner jeg hesjene. Nydelige rekker som tegnet fine mønster over åkre og enger. Det ga mange fine landskapsbilder, men de nevnte eggene har det blitt vanskeligere med, men noe har det blitt av dem også.
I dag er det vel helst under låvebrua, eller andre lagerplasser vi finner hesjestaurene. Står de tørt kan vi fortsatt finne dem, men om noen nye tiår er de fleste forsvunnet. Så neste gang du ser noen hesjer, eller staursamlinger, så ta noen bilder - om ikke lenge er dette historie.
