"I svarte granskogen", sier vi, og mener vel noe helt annet enn den bokstavelige svarte granskogen. Men når det er sagt - granskogen kan, og er ofte litt dyster. Litt svart og tung, særlig den ekte granskogen. Her er det mystikken og dulgte mørke gjemmer som råder. En spesiell og fasinerende skog, som jeg skal komme tilbake til ved en senere anledning. Nei det var egentlig bjørkeskogen jeg ville si litt om. På en måte det omvendte av granskogsuttrykket, derfor tittelen "I hvite bjørkeskogen". Men det gåtefulle kan råde i denne skogen også, særlig når skodda siger inn mellom stammene, og skaper den trolske stemningen som bildet viser. Bildet er fra en spesiell krokete samling bjørketrær i et eget lite skogholt, bortgjemt i en fjelldal. Det var min gode venn og fotokollega Steve Halsetrønning som tok meg med hit første gangen - og en skal lete lenge etter vakrere birkelund her i Midt-Norge. Ikke spør hvor, det er en hemmelighet vi holder for oss selv. Men jeg er sikker på at det finnes flere slike bortgjemte oaser av urørt gammel fjellbjørkeskog, bare en gidder å gå litt utafor allfarvei. Her inne har kong vinter brutt ryggtak med fjellbjørka snart et sekel, og når sesongen for denne vinterøvelsen varer oppunder ti måneder, ville vel enhver av oss blitt noe krokete.
PS.
Det ble forresten spennende møter med jerv, bjørn, ørner og hauk der inne i taigaen, på grensa til våre russiske venner i øst. Et apropos til slutt, bjørk er nasjonaltreet i Russland.
Kan det sies å være et malerisk utdrag av naturen. Litt tåkelagt og trollsk. Flott bilde. Ha en fin helg.
SvarSlettGod helg til deg også Olav!
SvarSlett2re
Heldigvis gir ikke slike skogområder økonomisk avkastning som den svarte granskogen ofte gjør. Dermed får de være i fred for motorsaga. Mange flotte bilder Tore! Snøugla et utrolig øyeblikksbilde!
SvarSlett