Å sette isen i brann er ikke enkelt, men denne ettermiddagen fikk sola fyr på blåisen. Et bål i langsom kino utspant seg der inni i det dypfryste vannet. Sakte flammet det opp når solnedgangen ble reflektert, og ilden danset uendelig seigt rundt i frostmaleriet. Fotografen fikk tid til å konsentrere seg. Når så baunen endelig døde ut, og gløden bare var som en blek skygge oppetter istappene, var jeg fornøyd. Det knaket i lemmer og kroppen var støl, da jeg rettet meg opp. En time på hodet i umulige vinkler tar på, men både smerte og neglesprett glemmes lett når komposisjonsiveren tar overhånd, og det er motiver over alt. Is og detaljer, farger og lysspill – det er artig det!
Nydelig! Du har fått frem masse farger. Dette har jeg også opplevd i vinter. Den fargen som er akkurat når solen har sine siste stråler. Det blir som gull. Ha en god helg.
SvarSlettDette har jeg vel ikke prøvd, men du gav meg ideen. Kjempeflotte farger i isen. Var vel verd strevet. Flott bilde. Ha en god helg.
SvarSlettKjenner meg igjen, Tore! Smerte, frysninger, stølhet og numne lemmer glemmes helt mens man ivrig er opptatt bak kameraet. Men så "våkner" man og skal reise seg...
SvarSlettBildet ditt er vakkert, og komposisjonen sitter. Et positivt ekstra element trekker stadig i blikket, den runde gule prikken helt til venstre. Den bryter helt med resten av figurene, og skaper ekstra dynamikk i bildet. Flott!
Flott bilde som gir betrakteren ro til utforsking. Kjekt med bilder der en kan dvele litt og ikke bli ferdig med et eneste blikk!
SvarSlettOg nakkestivhet, vonde knær og lignende...blir vi jo vant til å undertrykke :D
FANTASTISK!! Elsker simpelthen dette motivet, og resultatet du har her treffer meg langt inn.
SvarSlettFlott bilde. Liker godt isbilder da det finnes ingen like motiv. Flotte farger og veldig fin tittel
SvarSlettGudny :)