Etter midtvinterlysets hastige besøk, siger natta på. Snart favnes fjellskogen av frostneven og trettitre iskalde streker under null klemmer til. Da er det tøft, ikke bare for fjellgrana, men også for fotograf og utstyr. Snakk om å jobbe i en fryseboks!
Fortryllende er blåtimen, men for fugler og dyr som gjemmer seg der ute er dette angstens dødblåe farge. Når frostens tretti kalde venner kryper innunder fjær og pels - forbannes vinternatta, og timene til dagen fødes på ny kan være skjebnesvangre. Vinterskogen ligger der vakker og kald. I denne isboksen skal drivstoff hentes til små hjerter, men det haster, tiden er knapp. Korte dager og lite dagslys er utfordrende for våre fjærkledde venner. Her blir det lett roser på en meisegrav - isroser!
Fin formidling i både ord og bilde.
SvarSlettFlott bilde og tekst Tore.
SvarSlettGod jul!
Harmonisk og stemningsfullt bilde, og medfølgende god tekst!
SvarSlettRune
Stemningsfult og vakkert vinterbilde.
SvarSlettGod Jul.
ketil
Et utrolig vakkert og stemningsfullt vinterbilde.
SvarSlettJeg er så nysgjerrig på, som den sanne amatør jeg er, hva trikset er med å få fram denne blåstikken i bildet mens du er ute i felt?
Hei.
SvarSlettBildet er tatt under den "blå time", eller blåtimen som vi sier. Den kan best oppleves på kalde klare dager. Etter solnedgang og en times tid (eller lengre), vil lyset være ekstra blått. Våre øyne vil ofte kompensere for dette, og vi ser snøen og landskapet mer hvitt enn det egentlig er. Analog film som dette bildet er tatt med, vil gjengi fargene som de virkelig er. Når det er sagt har jeg brukt Fujifilm Velvia på dette opptaket, en film som fikk fram blåfargen på en ekstra flott måte. I dag med digitale kameraer, vil hvitbalansen satt på auto, også prøve å få blåfargen hvit, som våre øyne. Prøv derfor andre hvitbalanseinnstillinger, eller fotografer i RAW, så kan du justere hvitbalansen i ettertid. Min erfaring er at det ikke så lett lar seg gjøre å gjenskape "den blå time" digitalt, som den gamle filmen klarte. Til slutt - det er en treningssak å se det blå lyset. Men har du først oppdaget det, vil du for alltid se det. Det er som å lære seg å sykle, har du først lært det, sitter det for alltid. Lykke til med blåtimefotograferingen!
Mvh tore
Tusen takk for faglig godt svar. Jeg er alt i gang med å prøve det ut. Som du sier; det dreiser seg om prøving og feiling, og ikke minst trening... også med øya. Igjen takk for gode råd..
SvarSlettMvh Jan Erik
Du tar utrolig flotte bilder! Kommer til å ta en titt innom denne bloggen for å se om du har fått tatt noen flotte nye bilder! :)
SvarSlettMvh
Tiril Elisabeth